En FIVB volleyball-bane er 18 m x 9 m. Det tallet er nesten aldri det som betyr noe, for volleyball spilles i stor grad utenfor selve banen – og plassen rundt er en regulert del av anlegget, ikke bare en høflighet.
Den frie sonen er hele planleggingsspørsmålet for volleyball. Gjør du den for liten, ender du opp med en bane der en redning langs sidelinjen sender spilleren rett inn i et gjerde.
Offisielle mål for en volleyball-bane
- Bane: 18 m x 9 m, med en midtlinje som deler banen i to halvdeler på 9 m x 9 m
- Angrepslinje: 3 m fra midtlinjen på hver side
- Fri sone: minimum 3 m rundt hele banen for FIVB-spill
- VM og offisielle konkurranser: 5 m på sidene og 6,5 m i endene
- Netthøyde: 2,43 m for herrer, 2,24 m for damer
Netthøyden trappes også ned etter aldersgruppe, så en bane som skal brukes av juniorer trenger stolper med justerbar høyde – ikke en fast innstilling. Det er verdt å avklare dette før du kjøper stolper, for det er langt mer tungvint å ettermontere justering enn å spesifisere det fra starten.
Hva den frie sonen gjør med fotavtrykket ditt
Med FIVBs minimum på 3 m vokser en 18 m x 9 m bane til et anlegg på 24 m x 15 m. Med internasjonale konkurransemål blir det 28 m x 22 m. Selve banen utgjør litt over halvparten av plassen du trenger.
- Rekreasjonsbruk: ca. 2 m løpeplass, totalt ca. 22 m x 13 m
- FIVB: den regulerte frie sonen på 3 m, totalt 24 m x 15 m
- Internasjonalt: 5 m på sidene og 6,5 m i endene, for store konkurranser
En rekreasjonsbane med ca. 2 m rundt er en reell og spillbar bane for hager, campingplasser og skoler. Den er ikke FIVB-godkjent, og det er helt greit hvis ingen dømmer. Det som ikke er greit, er en bane helt uten løpeplass – for i volleyball løper spilleren som jager ballen bakover med blikket vendt opp.
Takhøyde spiller også inn. Innendørs er sju meter vanlig minimum, og mange haller strekker ikke til. Utendørs forsvinner denne begrensningen, noe som er et reelt argument for å velge en utendørsbane.
Hardflate, ikke sand
Innendørs og utendørs volleyball på hardflate er en annen sport enn beachvolleyball, og banen gjenspeiler det: seks spillere per lag i stedet for to, en angrepslinje som betyr noe, og langt raskere bevegelse fordi underlaget gir kraft tilbake.
Underlagets overflate må gi grep for sidelengs bevegelse og ta opp gjentatte landinger fra blokk og spik – de hardeste belastningene i sporten. Den må også tåle at spillere kaster seg, fordi de vil treffe gulvet i fart med underarmer og hofter. Et dempende modulflisystem på et godt underlag håndterer begge deler, og drenerer raskt så en utendørsbane kan brukes kort tid etter regn.
En ting å sjekke: uansett hvilket underlag du velger, bør det ikke være slipende. Volleyball gir mer hudkontakt med underlaget enn noen annen sport i denne kategorien.
Del plassen med andre
Volleyball-banens romslige frie sone gjør den til en god kandidat for et flerbruksanlegg, fordi løpeplassen den krever er stor nok til å huse mindre baner side om side. Et volleyballanlegg på 24 m x 15 m rommer komfortabelt en badminton- eller pickleball-bane innenfor samme rektangel.
Nettstolpene er den praktiske komplikasjonen. Volleyballstolper bærer mye spenning og krever ordentlige bakkefundament, så planlegg plasseringen av dem når du legger underlaget – ikke som et tillegg etterpå.
Planlegg banen din
Bestem den frie sonen først og banestørrelsen etterpå – det er omvendt av hvordan de fleste tilnærmer seg det. Har du 24 m x 15 m, har du et regulasjonsanlegg. Har du 22 m x 13 m, har du en god rekreasjonsbane. Er du under det, bør du vurdere om en sport med mindre bane passer bedre til plassen.
Formatene over er forhåndsinnstilt i OnCourts banedesigner, der du kan sette dine egne mål, se den frie sonen tegnet i målestokk og få en pris før grunnarbeidet starter.